barnesanger og eventyr
Den Syvende Far i Huset
Et ramseeventyr | Asbjørnsen og Moe
Det var en gang en mann som var ute å ferdes. Så kom han langt om lenge til en stor og vakker gård. Det var en herregård.
- Her skal det bli godt å få hvile ut, sa han da han kom innenfor grinden.
Tett ved sto en gammel mann med grått hår og skjegg og hogg ved.
- God kveld, far, sa ferdesmannen. Kan jeg få lånt hus i natt?
- Jeg er ikke far i huset, sa gamlingen. Gå inn i kjøkkenet og snakk til far min.
Ferdesmannen gikk inn i kjøkkenet, der traff han en mann som var enda eldre. Den gamle lå på kne fremfor peisen og blåste på varmen.
- God kveld, far, får jeg lånt hus i natt? sa ferdesmannen.
- Jeg er ikke far i huset, sa den gamle. Men gå inn og snakk til far min. Han sitter ved bordet i stua.
Ferdesmannen gikk inn i stuen og snakket til den som satt ved bordet. Han var mye eldre enn de andre. Den gamle satt og hakket tenner, ristet og skalv, og leste i en stor bok, nesten som et lite barn.
- God kveld, far, vil de låne meg hus i natt? spurte ferdesmannen.
- Jeg er ikke far i huset, men snakk til far min, han som sitter i benken.
​
Ferdesmannen gikk til ham som satt i benken. Den gamle holdt på og skulle få seg en pipe tobakk, men han var så sammenkrøpen, og ristet slik på hendene at han nesten ikke kunne holde på pipen.
- God kveld, far, sa ferdesmannen igjen. Kan jeg få lånt hus i natt.
- Jeg er ikke far i huset, svarte den gamle. Men snakk til far min, som ligger i senga.
​
Ferdesmannen gikk til sengen, og der lå en gammel, gammel mann, som det ikke var noe annet levende å se på enn et par store øyne.
- God kveld, far, kan jeg få lånt hus i natt? spurte ferdesmannen.
- Jeg er ikke far i huset, men snakk til far min som ligger i vogga, sa mannen med de store øynene.
Ja, ferdesmannen gikk til vogga. Der lå en eldgammel kar, så sammenkrøpen at han ikke var større enn et spedbarn.
- God kveld, far, kan jeg få lånt hus i natt? sa mannen.
Det varte lenge før han fikk svar, og enda lenger før gamlingen ble ferdig med det. Han sa, han som de andre, at han var ikke far i huset.
- Snakk til far min, han henger i hornet på veggen.
Ferdesmannen glante oppover veggene, og til sist fikk han øye på hornet, men da han så etter han som hang i det, var han ikke annerledes å se til enn et fal som hadde lignelse av et menneskeansikt. Da ble han så skremt at han skrek høyt:
- God kveld, far! Vil du låne meg hus i natt?
Det pep oppe i hornet som en liten tertitt:
- Ja, barnet mitt!
Med ett, kom det inn et bord som var dekket med de kosteligste retter, og da han hadde spist og drukket, kom det inn en god seng med reinsdyrs-feller. Ferdesmannen var lettet over at han langt om lenge hadde funnet den rette far i huset.