barnesanger og eventyr
Gulløksen
Et eventyr om ærlighet | Æsops Fabler
Det var en gang en fattig mann som var på vedhogst i skogen.
Det var en tung jobb. Mannen ble både sliten og tørst. Han ville hvile litt og drikke vann fra elven. Han la øksen fra seg på berget like ved og bøyde seg ned for å drikke. Da han reiste seg, kom han til å skubbe til øksen, så den gled ut i vannet.
Mannen kunne ikke finne den igjen og ble så lei seg at han gråt.
Da hørte han en stemme, og til sin store forundring fikk han se en alv.
- Hva er det du sørger over?
Mannen fortalte at han hadde mistet den eneste øksen han eide.
Da viste alven fram en øks som glitret i gull.
- Var det denne du mistet?
Det var en vakker og kostbar øks, som mannen gjerne skulle eid.
Men han sa, som sant var, at det ikke var hans øks.
Da viste alven fram en øks som skinte av sølv. Det var også en fin øks, som mannen gjerne skulle eid. Men, han sa som sant var, at det ikke var hans øks.
Da viste alven fram en tredje øks. Den var av stål.
- Det er øksen min, sa han. Det er en simpel øks, men den har vært et nyttig redskap.
Alven gav ham øksen og mannen var både glad og takknemlig.
Da rakte alven fram de to andre øksene av gull og sølv.
- Du er en bra kar. Derfor skal du ha både gulløksa og sølvøksa. Og mannen skyndte seg hjem med de kostbare gavene.
En nabo hørte hva som hadde hendt og han tenkte, at det som hadde hendt én mann, det kunne vel like godt hende en annen.
Han spurte naboen hvor han hadde møtt alven, og fikk et nøyaktig svar.
Så tok han øksen med seg og la i vei. Da han kom fram, så han seg godt omkring, slengte øksen ut i elven og jamret seg over tapet.
Med ett stod alven ved elvekanten. Mannen var snar til å forklare hvorfor han var så lei seg. Han bøyde hodet som i sorg og ventet.
Men det gikk ikke helt som han trodde. Alven tok fram en øks, men det var ingen gulløks. Det var den gamle øksen som han hadde slengt i elven.
- Er dette øksa di? spurte alven.
Nei, nei, sa mannen. Den øksa har jeg aldri sett.
Nå ventet han at alven ville ta fram en gulløks. Men alven tok fram en øks som blinket av sølv.
- Nei, det er ikke øksa mi, sa mannen. Men kanskje jeg kan få den, hvis du ikke har noen finere, sa han til alven.
Da tok alven fram en øks som lyste av gull.
- Er det denne øksen som er din? spurte alven.
- Ja, sa mannen fornøyd. Den øksen er min! Det var den jeg var så uheldig å miste.
Han ville gripe øksen, men alven trakk den til seg.
- Du får ingen øks, sa han. Du lyver. Du er en dårlig kar. Den øksen som du kastet, den har du mistet, og noen ny får du ikke.
Alven forsvant, og mannen måtte gå tomhendt hjem.