barnesanger og eventyr
Gutten Som Ropte Ulv
Et eventyr om ærlighet
Det var en gang en gjetergutt som voktet sauene for folk i landsbyen.
Hver morgen samlet han sammen sauene og drev dem ut på beite, og hver kveld samlet han dem igjen, og drev dem tilbake til landsbyen.
Noen dager kunne det være fint der oppe i fjellskråningen, og tiden gikk fort, men andre dager kjedet han seg, fordi han ikke hadde annet å gjøre enn å se på sauene som gikk der og gresset fra morgen til kveld.
En dag fant han på noe å more seg med.
- Ulven kommer! Ulven kommer! ropte han av full hals. Det er en ulv som vil ta sauene!
Folk i landsbyen slapp alt de hadde i hendene og kom løpende for å jage bort ulven.
Men så var det jo ingen ulv. De fant bare gjetergutten som lo så tårene trillet da han fikk se de sinte, røde fjesene.
Gjetergutten prøvde det samme påfunnet både én gang til og flere ganger, og hver gang kom folkene opp fra landsbyen for å hjelpe ham mot ulven.
​
Men så, sent en vinterkveld, når gutten skulle til å samle sauene for hjemturen, kom faktisk ulven. Han merket det først på sauene, som ble urolige og begynte å breke. Og like etter kunne han skimte en lang, grå skygge som nærmet seg flokken.
Nå var gutten ordentlig redd, for ulven så stor og farlig ut, og han hadde bare gjeterstaven sin å slåss med. Han begynte å rope sa høyt han kunne:
- Ulven kommer! Ulven kommer! Det er en ulv som vil ta sauene!
Men denne gang kom det ingen folk løpende fra landsbyen for å hjelpe ham. En og annen så opp da de hørte ropene, men de fleste ristet bare på hodet og sa til hverandre:
Nei, den går vi ikke på lenger! Han har narret oss med det der en gang for mye!
Før gutten klarte å hente hjelp, hadde ulven tatt hele saueflokken.
For ingen vil tro en løgnhals - selv når han snakker sant.
