Haren og Nepa
Et eventyr fra Kina om å være snill
mot hverandre | Omtenksomhet

Eselet hadde også gått ut på leting etter mat. Han fant noen poteter og gikk glad hjem. Da eselet åpnet døren, så det nepen. 

- Hvor kommer den fra? undret eselet seg.

Så spiste det potetene og sa: 

- Det snør så fælt, og det er så veldig kaldt. Lammet har sikkert ingenting å spise. Jeg vil gå til lammet med nepen. 

Eselet trillet den dit lammet bodde. Men lammet var ikke der. Forsiktig la eselet nepen fra seg og gikk sin vei.

 

Lammet hadde også gått ut på leting etter mat. Det fant et kålhode og gikk glad hjem igjen. Da lammet åpnet døren, så det nepen. 

- Hvor kommer den fra? undret lammet seg.

Så spiste det kålhodet og sa: 

- Det snør så fælt, og det er så veldig kaldt, og rådyret har sikkert ingenting å spise. Jeg vil gå til rådyret med nepa. 

Lammet tok den med seg dit rådyret bodde. Men huset var tomt. Lammet la fra seg nepa og sprang fort sin vei.

 

Rådyret hadde også gått ut på leting etter mat. Det fant noen grønne blader, og gikk glad hjem. Da det åpnet døren, så det nepen. 

- Hvor kommer den fra? undret rådyret seg.

Så spiste det de grønne bladene og sa: 

 -Det snør så fælt, og det er så fryktelig kaldt. Haren har sikkert ingenting å spise. Jeg vil gå til haren med nepa. 

Og straks sprang rådyret dit haren bodde. Men haren hadde spist seg mett, og gått og lagt seg. Så han sov.

Rådyret ville ikke vekke haren. Han trillet nepa inn gjennom døren.

 

Da haren våknet, gned han seg forundret i øynene. Nepa var kommet tilbake. Han tenkte litt, og så sa han: 

- Det er sikkert en god venn som har kommet med nepen til meg! Så spiste han opp nepa. Og den smakte veldig godt!