barnesanger og eventyr
juleeventyr
Pepperkakemannen
Omskrevet av: Gunhild Sophie Thaulow-Landmark
Det var en gang en gammel mann og en gammel kone som bodde i et gammelt hus i utkanten av en skog.
De kunne ha vært riktig så lykkelige, hadde det ikke vært for en ting. De hadde ingen barn, og det ønsket de seg veldig.
En dag bakte konen pepperkaker. Av deigen formet hun små guttefigurer med korintøyne og kirsebærknapper. Så satte hun dem inn i ovnen, og etter en liten stund gikk hun bort for å se om kakene var ferdig stekt.
Straks hun åpnet ovnsdøren spratt en liten pepperkakemann ut, og løp av gårde så fort han kunne. Den gamle kona satte etter pepperkaken, men han var så rask til beins at hun ikke tok ham igjen.
Snart kom pepperkakemannen til en låve full av fjøsnisser som stablet ved. I forbifarten ropte han:
- Har jeg løpt fra en gammel kone kan jeg vel løpe fra dere også. Løp, løp alt dere kan, ingen får tak i en pepperkakemann.
- Julekake er det beste vi veit, sa fjøsnissene, og satte etter pepperkakemannen.
Selv om de løp alt de orket, klarte de ikke å ta ham igjen.
Den lille Pepperkakemannen løp og løp til han kom til et Villsvin. I forbifarten ropte han:
- Har jeg løpt fra en gammel kone, og en låve full av fjøsnisser kan jeg løpe fra deg også. Løp, løp alt du kan, ingen får tak i en pepperkakemann.
- Julekake er det beste jeg veit, snøftet villsvinet, og satte etter pepperkakemannen, men han klarte ikke å ta ham igjen.
Den lille pepperkakemannen løp til han kom til en skogmus. I forbifarten ropte han:
- Har jeg løpt fra en gammel kone, en låve full av fjøsnisser og et villsvin, kan jeg løpe fra deg også. Løp, løp alt du kan, ingen får tak i en pepperkakemann.
- Ingenting er som en fersk julekake, pep skogmusa, og satte etter pepperkakemannen, men hun klarte ikke å ta ham igjen.
Den lille pepperkakemannen løp til han kom til et pinnsvin. I forbifarten ropte han:
- Har jeg løpt fra en gammel kone, en låve full av fjøsnisser, et villsvin og en skogmus, kan jeg løpe fra deg også. Løp, løp alt du kan, ingen får tak i en pepperkakemann.
- Julekake er det beste jeg veit, gryntet pinnsvinet, og satte etter pepperkakemannen, men han klarte ikke å ta ham igjen.
Pepperkakemannen løp til han kom til en elv. Han kunne ikke svømme, og visste ikke hvordan han skulle komme seg over på den andre siden. På elvebredden satt det en slu rev og så på ham.
- Vil du over elven småen? Sett deg på halen min så skal jeg hjelpe deg!
- Han kan ikke nå meg fra den lange halen, der må jeg jo være trygg, tenkte pepperkakemannen.
Han klatret opp på halen til reven, og reven begynte å svømme.
Halvveis uti tok revehalen til å synke, og pepperkakemannen var redd for å bli våt.
- Halen orker ikke å bære deg, sa reven. Sett deg på ryggen min i stedet.
Og dermed klatret pepperkakemannen opp på ryggen til reven.
Litt lenger ute tok reveryggen til å synke.
- Reveryggen orker ikke å bære deg, sa reven. Sett deg på snuten min i stedet.
Pepperkakemannen krabbet bort til revesnuten, og i det de nådde elvebredden kastet reven på hodet, så pepperkakemannen ble slengt opp i luften.
Og hvor tror du han ramlet? Ja, han ramlet rett ned i det åpne gapet til reven.
Et jafs, og pepperkakemannen var borte vekk.
ⒸBarneforlaget