Fortellingen Om Petter Kanin

Så tok Fru Kanin en kurv og sin paraply, og gikk gjennom skogen til bakeren. Hun kjøpte et stykke grovt brød og fem rosinboller.

​

Flopsi, Mopsi og Bomulldott, som var snille små kaniner, gikk ned til landeveien og samlet bjørnebær. Men Petter, som var svært uskikkelig, løp straks avgårde til Her McGregors hage, og klemte seg gjennom porten!

 

Først spiste han noe kål og noen franske bønner, og så spiste han noen reddiker.

Og så, fordi han følte seg kvalm, gikk han for å se etter noe persille.

Men rundt hjørnet på enden av et agurkbed, møtte han selveste Herr McGregor. Han lå på hender og knær og plantet nykål. Når han så Petter, hoppet han opp og løp etter, viftende med en rake og ropte:

- Stopp tyven!

Petter var livredd. Han løp rundt over hele hagen, for han hadde glemt veien tilbake til porten.

Nå løp han på fire bein og beveget seg enda raskere. Jeg tror han hadde klart å slippe helt unna, hadde det ikke vært for at han uheldigvis løp inn i et stikkelsbærnett, og hektet fast de store knappene på jakken sin. Det var en blå jakke med bronseknapper, ganske ny. Petter tenkte at nå var alt håp ute, og felte store tårer. Noen vennlige spurver hørte han gråte og ropte:

- Ikke gi opp Petter

 

Herr McGregor kom mot han med en stor sil han planla å sette over han, men Petter fikk vrikket seg løs akkurat i tide, og lot jakken bli igjen. Han løp inn i redskapsboden, og hoppet oppi en vannkanne. Den ville vært et flott sted å gjemme seg, hadde den ikke vært full av vann.

Herr McGregor var ganske sikker på at Petter var et eller annet sted i redskapsboden, kanskje gjemt under en blomsterpotte? Han begynte å vende dem alle nøye.

Plutselig måtte Petter nyse.

- Atsjo!

Herr McGregor var straks etter ham. Han forsøkte å trampe på Petter, som hoppet ut av et vindu, og ødela tre potteplanter. Vinduet var for lite for Herr McGregor, og han var nå lei av å løpe etter, så han gikk tilbake til sitt arbeid.

Petter satte seg ned for å hvile. Han var forferdelig andpusten, og skalv av frykt. Han hadde ingen idé om hvilken vei han skulle gå. Dessuten, var Petter gjennomvåt i pelsen etter å ha sittet i vannkannen.

 

Etter en stund begynte han å vandre rundt for å se seg om. Han fant en dør langs en vegg, men den var låst, og det var ikke plass nok til at en feit liten kanin kunne klemme seg gjennom. En gammel mus løp forbi. Hun bar på erter og bønner til familien sin i skogen. Petter spurte henne om veien til porten, men hun hadde slik en stor ert i munnen at hun ikke kunne svare. Musemor ristet bare på hodet. Petter begynte å gråte.

 

Så forsøkte han å finne veien rett over hagen, men han ble mer og mer forvirret. 

Nå kom han over en dam hvor Herr McGregor fylte sine vannkanner. En hvit katt satt og stirret på noen gullfisker. Hun satt veldig, veldig stille, men nå og da vrikket hun med tuppen av halen som om den var levende. Petter tenkte det var best å liste seg forbi, uten å snakke til henne; han hadde hørt litt av hvert om katters oppførsel fra sin fetter.

 

Han gikk tilbake mot redskapsboden, men plutselig, ganske nær ham, hørte han lyden av en rake – skr-r-atsj, skratsj. Petter gjemte seg under buskene. Men så, når ingenting skjedde, krøp han ut og klatret opp i en trillebår og tittet over kanten. Det første han så var Herr McGregor som raket løk. Han sto med ryggen mot Petter, og like foran han, var porten.

 

Petter listet seg ned fra trillebåren; og løp så raskt han kunne, langs en rett gangvei bak noen solbærbusker. Han smatt under porten, og var endelig trygg i skogen utenfor hagen. Han sluttet ikke å løpe, og så seg ikke tilbake før han var hjemme ved det store furutreet.

 

Petter var så trøtt at han falt ned på den fine myke sanden på gulvet i kaninhullet og lukket øynene. Moren hans var svært opptatt med å lage mat. Hun lurte på hva han hadde gjort med klærne. Dette var den andre lille jakken som Petter hadde mistet på to uker!

 

Petter var ikke frisk den kvelden. Moren la han i sengen og brettet dynen godt rundt han. Så laget hun kamillete; og gav en dose av den til Petter!

- Dine narrestreker har gjort deg syk og svak Petter, men en spiseskje kamillete vil gjøre deg godt.

 

Flopsi, Mopsi og Bomulldott derimot, hadde brød og melk og bjørnebær til kveldsmat.