barnesanger og eventyr
Prinsessen På Erten
H.C Andersen
Det var en gang en prins som så gjerne ville ha en prinsesse, men det skulle være en ordentlig prinsesse.
Så reiste han hele verden rundt for å finne en, men overalt var det noe i veien med dem.
Prinsesser var det nok av, men om de var ordentlige prinsesser kunne han ikke finne ut av.
Så kom han hjem igjen, og var så bedrøvet fordi han så gjerne ville ha en ordentlig prinsesse.
En kveld ble det et fryktelig uvær.
Det lynte og tordnet, regnet styrtet ned, det var ganske forskrekkelig!
Så banket det på byens port, og den gamle kongen gikk for å lukke opp.
Det var en prinsesse som sto utenfor. Men som hun så ut der hun sto i regnet. Vannet silte av håret og klærne, det rant inn av skotuppen og ut av hælen, og så sa hun at hun var en ordentlig prinsesse.
Ja, det skal vi nok finne ut av! tenkte den gamle dronningen, men hun sa ikke noe.
Hun gikk inn i soveværelset, tok av alle sengeklærne og la en ert på bunnen av sengen, så tok hun tyve madrasser, la dem oppå erten, og så enda tyve edderdunsdyner oppe på madrassene. Der skulle prinsessen få ligge om natten.
Om morgenen spurte de henne om hun hadde sovet godt.
Å, nei skrekkelig dårlig! Jeg har ikke lukket et øye i hele natt. Gud vet hva det har vært i sengen? Jeg har ligget på noe hardt, så jeg er ganske brun og blå over hele kroppen! Det er helt forferdelig.
Og da skjønte de at dette var en ordentlig prinsesse, siden hun kunne merke erten gjennom tyve madrasser og tyve edderdunsdyner. Så ømskinnet kan bare en ordentlig prinsesse være.
Prinsen tok henne til kone, for nå visste han at han fikk en ordentlig prinsesse.
Erten kom på kunstmuseet. Og der kan du se den enda, hvis ingen har tatt den.
Ja se det, var en ordentlig historie!